Reptiler og kjærlighet

asdas

Her er en god og interessant post om hvordan reptiler opplever «kjærlighet», skrevet av en høyskole-lærer i biologisk antropologi. Du kan lese en oversatt versjon nedenfor.

«Jeg vet ikke om du har svart på dette spørsmalet for men tror du at en slange eller en øgle er glad i eierene sine? Det er så mye forskjellig informasjon på nett»

«Dette er et veldig komplisert spørsmål! Folk liker a krangle fram og tilbake om det men svaret er egentlig nei.

Selv om de er fantastiske, kan ikke reptiler kjenne kjærlighet som vi forstar det. Dette er fordi reptilhjerner og menneskehjerner er veldig forskjellige. Det er en rekke kjemiske reaksjoner som styrer menneskers følelser. Det vi oppfatter som kjærlighet henger sammen med oktytocin, et hormon som reptiler rett og slett ikke har. Reptiler er heller ikke sosiale dyr, som hunder (stort sett – det finnes unntak!) og de er ikke domestisert. Domestisering er en STOR del i hvorfor hunder «elsker» oss – vi har selektivt avlet fram de mest sosiale og vennlige hundene. Hunder har et genetisk instinkt til a sosialisere for å leve i en flokk med andre, og for a samarbeide – men reptiler har ikke det.

Når det er sagt, reptiler har følelser – frykt, stress, nysgjerringhet, bekvemhet – og kan definitivt lære seg å kjenne igjen og stole på eierene sine. De er ikke-sosiale dyr som ofte er veldig ok med a være rundt et dyr som er mye, mye større enn dem – noen reptiler vil til og med løpe opp til folk når de ser dem, selv når de ikke får noe mat som belønning. Et godt klimatisert reptil er ofte veldig nysgjerrig på eieren sin, og noen reptiler vil binde seg til enkeltpersoner – ikke så mye som en hund, men de kan stole på en person og foretrekke deres selskap og oppmerksomhet. Men de er ikke pattedyr, så å prøve å forstå deres emosjonelle kapasitet fra perspektivet til et menneske er veldig vanskelig. Det kan ofte føre til Antropomorfisme – å tillegge det som ikke er menneskelig, menneskelige egenskaper – og for reptiler, som har sensitive behov, kan dette føre til tragedier.

Jeg synes det er et av de veldig givende aspektene om å ha reptiler som kjæledyr – at de kan lære seg å stole på en skapning (oss!) som de naturlig vil være redd for eller ignorere. Selv om de ikke elsker oss slik som vi elsker dem er de fortsatt flotte, dynamiske dyr. Den beste måten vi kan vise dem kjærlighet er ved å gi dem det beste livet mulig og ved å gjore så mye vi kan for at de skal stole på oss.»

Kaijutegu @ tumblr

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s